FN ut av Kongo, Bismo?
Vi kommer ikke så mye lengre i debatten gjennom et langt svarinnlegg fra Mathias Bismo. Det blir stort sett med å vri på det som er sagt for å fortsette med samme budskapet. Som når han skriver en halv side om Libanon med bakgrunn i at det angivelig var jeg som brakte det landet inn. Jeg nevnte jo UNIFIL for å markere at det i alle fall var ett eksempel på at Bismo kunne akseptere FN-styrker. (jfr hans første innlegg). Jeg drøfta verken Libanon, eller Irak som Bismo nå også trekker inn for å vise at FN-styrker ikke vil duge, og bruker det som argument for at Monuc er feil i DR Kongo!
En ting er å trekke diskusjonen ut på avveier. Men jeg syns lite om at Bismo rett og slett utsletter de to avsnitta hvor jeg kort begrunner hvorfor jeg mener Monuc tross alt har bidratt til en positiv utvikling i Kongo siden 2000. I stedet siterer han min innledende setning og hevder det var det eneste jeg kom med, og tillegger meg like lite beviskraft som John McCains mantra om «the surge» i Irak! Jeg påstår ikke at jeg hadde noen utførlig analyse av at Monuc i hovedsak hadde spilt en positiv rolle. Men jeg hadde da noen punkter som folk kan gå inn og se på sjøl. Det går i alle fall an å argumentere for eller i mot.
Det eneste punktet der Bismo følger opp polemikken mot Rødt/Rød Ungdoms standpunkt, er når han på slutten trapper opp agitasjonen mot det som jo var innholdet i våre Monuc-utspill, et nødhjelpesutspill i en krisesituasjon for å kunne redde noen tusener ut av krigshelvetet. (i tillegg til å sette søkelyset på at det humanitære Norge hykler og først og fremst lystrer USA når det gjelder prioritering av internasjonal innsats). Bismo vil her ha det til at vi har lagt oss på linja med militær humanisme og trekker fram SVs knefall for denne under Jugoslavia-krigen for å sette oss riktig i skammekroken. Han går så over til Kongo og begrunner det han kaller venstre-motstand mot Monuc med at «det er mulig at FN kan gjøre noe med symptomene, men samtidig kan det bidra til at konflikten forverres ytterligere». Med andre ord ser det ut som at han går med på at FN kan redde noen folk i den akutte situasjonen som nå er oppstått. Men han er fortsatt fast i troen på at det vil føre galt av sted i forhold til å løse den grunnleggende Kongo-konflikten. Snarere gjør da den kortsikte lindringa det vondt verre på lengre sikt, skjønner jeg han rett? Derfor må vi gå i mot en styrking av Monuc. Følger vi denne logikken videre ut, må vel det da også bety at du mener at det beste ville være at FN trekker seg helt ut?
Når du mener det var et framskritt at 2006-avtalen la grunnlag for en valgt regjering i DR Kongo, under Kabila, mener du at FNs nærvær, med det mandatet de har operert under, ikke har noe å gjøre med dette – snarere tvert i mot? Er ikke hovedproblemet nå at intervensjoner gjennom Rwanda, i første rekke, undergraver de framgangene som er nådd? Om ikke Monuc kan stanse intervensjonene militært (det har de heller ikke mandat til å gjøre på egen hånd), kan de da ikke være med å hindre skadevirkningene på sivilbefolkningen? Så må de langsiktige tiltakene med sanksjoner og restriksjoner mot aggressorene og styrking av sjølstyremulighetene i DR Kongo følge etter. Mathias Bismo bør ikke late som om Rødt er uenig i disse tiltaka. Det var bare det at de ikke kan settes opp i mot også å gjøre noe her og nå med den humanitære katastrofen som har eskalert.
Arnljot Ask, internasjonal sekretær i Rødt
Kommenter saken:
