Og angeren vil sette deg fri
Den store ml-boka er siste tilskudd til en stadig voksende flora av litteratur om det store politiske traumet som hjemsøker vårt land – den norske ml-bevegelsen. Politisk likner boka de andre bøkene om emnet, men i form skiller den seg ut på både godt og vondt.
Boka er skrevet av Jon Rognlien, litteraturviter med bakgrunn fra Gateavisa og historiker Nik Brandal. Boka er kulmineringa av Kaderprosjektet, et uavhengig forskningsprosjekt støttet av blant andre Fritt Ord og Norsk Kulturråd. Målet har vært å skrive ml-historia sett fra det meninge medlems ståsted. Prosjektet har intervjuet et stort utvalg nåværende og tidligere medlemmer av rørsla, samt familiemedlemmer, venner og uvenner. Det er disse intervjuene, sammen med forfatternes egne betraktninger, som danner grunnlaget for boka.
Den store ml-boka er ingen kronologisk gjennomgang av partiets historie, men snarere et forsøk på å analysere avgrensede deler av det store og merkverdige dyret som utgjorde ml-bevegelsen. Den tar mål av seg til å fange noe av tidsånden som var så viktig for at ml-prosjektet blei så stort som det blei i Norge. Boka er derfor delt opp i flere omganger intervjuer der ml-grasrota kommer til orde på den ene siden, og forfatternes egne essays og artikler på den andre. Et interessant trekk ved Kaderprosjektet er at det ble unnfanget i et miljø av litterater. Dette har også satt sitt preg på boka og gjør at den legger uforholdsmessig stor vekt på ml-litteraturen og dennes betydning for bevegelsen.
Den store ml-boka har blitt kalt, eller kanskje stemplet som, coffee table-bok på grunn av sin fargerike framtoning og mange illustrasjoner. Personlig tror jeg slik omtale skuffer forfatter Rognlien, som så gjerne vil være forsker. Boka byr også på et rikt utvalg triviaopplysninger – Visste du for eksempel at Sigurd Allern har skrevet en av tekstene på Bazars album Drabantbyrock fra 1974? Jon Rognliens forsøk på å framstå gutteaktig nysgjerrig blekner likevel gang på gang i møte med hans forakt for det politiske prosjektet ml-bevegelsen utgjorde. Det er ikke til å komme unna at boka bærer mer preg av å være et anklageskrift enn genuin vilje til å fortelle den mangefasetterte historia om ml-bevegelsen.
Undertittelen Norsk maoisme sett nedenfra er i beste fall misvisende. Forlaget kaller tonen i forfatternes beskrivelser av ml-fenomenet for humoristisk og ironisk. Den virker mer mistenksom, sarkastisk og spydig. Til tider framstår den nesten som rein hets. Forfatterne skriver mer ovenfra og ned enn omvendt. De bringer til bords en rekke påstander og insinuasjoner om hva ml-erne gjorde og tenkte uten å ta seg bryet med å sannsynliggjøre dem. Et eksempel er kapitlet «Væpnet til hva?» der det spekuleres friskt og freidig i de evige anklagene om at AKP drev våpentrening. Det interessante er at bokas egne intervjuobjekter i flere tilfeller avviser at denslags skal ha foregått. Uten at det ser ut til å overbevise forfatterne. For hvis ml-erne mente alvor med revolusjonsplanene må de da ha bevæpnet seg?
Det som redder boka er de mange intervjuene med folk som sjøl var med i ml-bevegelsen. Her har forfatterne valgt å snakke med «småfolket», lokale slitere og medlemmer på lagsnivå. Blant intervjuobjektene finner vi et bredt utvalg ml-ere, både gråtkvalte angrende syndere, folk som har takket for turen uten de store traumene, og folk som har videreført engasjementet sitt i AKPs arvtaker Rødt. Til tross for svært ledende spørsmål og et utilslørt ønske om å grave opp grums, har intervjuene blitt levende og spennende fortellinger fra et politisk prosjekt som har satt dype spor i det ellers trygge sosialdemokratiet Norge. Forfatterne har også gjort et godt valg når de har beveget seg ut av Oslogryta og snakka med folk som hadde sitt politiske virke i ml-bevegelsen, men boskatvlig talt milevis unna den beryktede gjengen fra Bryn/Hellerud SUF. Kontrasten mellom intervjuene og forfatternes essays er slående og sistnevnte er mye mindre interessant i både historisk og politisk sammenheng.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
STIFTELSEN: Pressefoto fra offentliggjøringen av stiftelsen av Arbeidernes Kommunistparti (m-l) i 1973.
Det er meningsløst å vurdere Den store ml-boka isolert fra de andre bøkene som har vært skrevet om bevegelsen, nettopp fordi den fungerer som et supplement til det som er skrevet tidligere. Boka må leses som et forsøk på å trenge dypere inn i materien og føre debatten inn på et mer filosofisk nivå. Det er nemlig på et slikt nivå at begreper som «totalitært svermeri», «anger» og «sjølransakelse» virkelig blir relevant.
Det er påfallende hvordan AKP og partiets tidligere medlemmer til stadighet blir avkrevd angerbesvergelser og sjølkritikk, også for forhold som er helt vanlige i en hvilken som helst medlemsorganisasjon. Historier om enkeltpersoner som har følt seg presset til å målbære de «riktige» standpunktene blir løftet fram som beviser på totalitarisme. Som om ikke ledelsene i Arbeiderpartiet og SV svinger partipisken når de finner det for godt. Selvfølgelig gjorde ml-bevegelsen mange feil, både i politiske spørsmål og i hvordan de opptrådte overfor folk, men det er langt fra noe særtrekk ved ml-bevegelsen. Når kommer boka om Unge Høyre-gutta som åpenhjertlig støtta Vietnamkrigen? Eller FrPs forløpere som fikk pengestøtte av apartheid-regimet i Sør-Afrika? Eller SVerne som ble skvisa for å være mot norsk krigsdeltakelse i Afghanistan? Etter å ha lest Den store ml-boka slår det meg at en bok om ml-bevegelsen fra dens eget perspektiv er nødvendig. En bok som forteller historia, gjerne sjølkritisk, men uten anger som den røde tråden.
«En forsker kan ikke tvinge sine kilder i kne», skriver Rognlien og Brandal i bokas avsluttende kapittel. Da er det er synd at det er nettopp dette de bruker bokas øvrige sider til.
Interessert i boka? Bonuskapitler som ikke fikk plass i boka er tilgjengelig hos Kagge Forlag.
2 kommentarer »
Kommenter saken:
Bernie, 30.11.2009 kl. 19:36:
Hvem er Hallvar Gråtopp denne gangen?
Tja..., 11.12.2009 kl. 18:37:
"Hallvard Gråtopp" – dekknamna lever visst enno i visse krinsar. Er det framleis Pål Steigan som går under dette namnet?