– Bjørgulv Braanen er på bærtur
Avisa Klassekampen ved redaktør Bjørgulv Braanen tar på lederplass i dagens avis avstand fra kulturell og akademisk boikott av Israel.
– Her er Braanen helt på bærtur, sier fungerende leder i Palestinakomiteen Mass Soldal Lund.
Mange sperret øyne opp over Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanens lederartikkel i dagens avis. Lederen omtaler et forslag om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) skal avbryte det institusjonelle samarbeidet med israelske akademiske og kulturelle institusjoner. Braanen kaller forslaget uklokt og legger til at det er avisas oppfatning at det også «er uklokt av kritikere av Israels okkupasjonspolitikk å sette akademisk og kulturell boikott i sentrum for opinionsarbeidet». Fungerende leder i Palestinakomiteen, Mass Soldal Lund, er skuffet og forundret over Braanens leder.
Les Bjørgulv Braanens kontroversielle leder hos Klassekampen
– Her er Braanen helt på bærtur, sier Mass Soldal Lund til Frontlinjer.
Han mener Braanen i lederen ikke tar hensyn til hva boikott-forslaget faktisk handler om.
– Dette forslaget går mot institusjonalisert samarbeid med israelske akademiske institusjoner. Det er ingen som foreslår at man skal slutte å snakke med akademikere som bor i israel. Forslaget går på at NTNU ikke skal ha institusjonelt samarbeid, ingen felles forskningsprosjekter, med universiteter i Israel, sier Soldal Lund.
En del av okkupasjonen
Soldal Lund understreker at det er institusjoner som fungerer som en direkte eller indirekte støtte til okkupasjonen det er aktuelt å boikotte.
– Israelske universiteter og akademiske institusjoner er som en del av den israelske staten og samfunnet også en del av okkupasjonen av Palestina. Dette er det mange konkrete eksempler på. Universitetene har for eksempel nært samarbeid med militæret og de har samarbeid med Israels våpenindustri. Noen universiteter ligger delvis på okkupert jord, og er sånn sett en direkte del av okkupasjonen. I lys av dette må det være mulig å si at sånne institusjoner vil vi ikke samarbeide med.
Braanen går i lederen til forsvar av akademisk frihet og akademisk dialog. Er ikke dette viktige verdier som bør ivaretas?
– De som snakker om dialog har lite å vise til og uttaler seg alltid på generelt nivå. Okkupasjonen har nå vart i over seksti år og pratinga har ikke bragt oss nærmere noen løsning. Nå er det på tide med tiltak og sanksjoner. Jeg har til gode å se eksempler på at dialog med israelske akademikere har gitt noen praktiske resultater.
– Hvis du ser på hvordan akademia i israel faktisk fungerer, et poeng som ikke humanistene legger merke til, så er veldig mange av fagene tett knytta til krigføring og okkupasjon. Israel er store på teknologiforsking, medisin, IT-sikkerhet, styresystemer for våpen og homeland security. Det sier seg selv at forskning innafor slike fagfelt ikke fører til noen åpen diskusjon om israels okkupasjonspolitikk.
Akademisk frihet – men ikke for palestinere
– Et annet poeng mange går glipp av er nettopp at den akademiske friheten i isarel er svært begrensa, nemlig for palestinerne. Palestinere som bor i Israel er systematisk diskriminert på israelske universiteter. Det er blant annet en rekke fordeler for borgere som har gjennomført militærtjeneste. Palestinere har ikke militærtjeneste og er automatisk avskåret fra slike fordeler.
Soldal lund hevder at israelerne selv ikke viser noen respekt for den akademiske friheten i de okkuperte palestinske områdene. Akademikere nektes inn- og utreisetillatelse og får for eksempel ikke slippe inn i Gaza.
– Under krigen ved årsskiftet bomba Israel universitetet i Gaza. Det er et direkte angrep på den akademiske friheten.
Braanen nevner at også Norge er et land som fører krig, i Afghanistan. Hva er det med Israel som gjør boikott til et nødvendig virkemiddel?
– Israel skiller seg ut gjennom en institusjonalisert diskrimineringspolitikk. Den er formalistert og den er en del av lovverket. Ingen store statlige universiteter i Israel har undervisning på arabisk. Undervisningen foregår på hebraisk, noe som er en opplagt ulempe for palestinere med arabisk som morsmål. Som følge av dette er palestinere sterkt underrepresentert på de israelske universitetene. Selv om 20% av befolkninga i Israel er palestinere, utgjør de bare 1% av de ansatte ved universitetene.
– Dette handler nettopp om solidaritet mellom akademikere. Når du er akademiker er akademisk boikott det viktigste virkemiddelet du har, avslutter Soldal Lund.
Kommenter saken:
