PKKs vanskelige veivalg
Et mindre antall PKK-soldater overgir seg mandag til tyrkiske militærstyrker. Samtidig presser normaliseringen av forholdet mellom Tyrkia og Armenia den kurdiske geriljaen til å gi opp flere baseområder på den armensk-tyrkiske grensa.
Til tross for økte rettigheter for kurdere i Tyrkia er den tyrkiske staten stadig på offensiven mot den kurdiske PKK-geriljaen. Seinest mandag morgen ble tjuetre kurdiske studenter arrestert av tyrkisk sikkerhetspoliti i byen Erzincan i det østlige Tyrkia mandag morgen, melder avisen Hurriyet. De tjuetre var nylig skrevet inn ved byens universitet og er mistenkt for medlemsskap i PKK. Den pressede geriljaen står overfor flere vanskelige veivalg i sin kamp for en kurdisk stat.
Overgivelse for økte rettigheter
En gruppe på åtte soldater fra en PKK-leir i Kandil-fjellene i det nordlige Irak vil krysse grensa til Tyrkia mandag og overgi seg til tyrkisk militære etter ønske fra Abdullah Öcalan, fortalte Rouzh Welat, talsmann for PKKs utenriksavdeling, til Reuters lørdag. Dersom overgivelsen går skikkelig for seg vil PKK overgi ytterligere to grupper. Overgivelsen er ment som en vennlig gest og støtte til det som omtales som Tyrkias «kurdiske initiativ». Sistnevnte gir håp om en diplomatisk og fredlig løsning på den mangeårige konflikten.
– PKKs ledelse har bestemt seg for å støtte Tyrkias fredsinitiativ gjennom å sende tre grupper av PKK-sympatisører og medlemmer som lever i Irak og Europa til Tyrkia mandag for å markere støtte til fred og en fredlig løsning for kurdernes sak i Tyrkia, uttalte Welat.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ARRESTERT: PKK-leder Abdullah Öcalan ble fengslet i 1999. Her er han avbildet sammen med geriljaen. Foto: www.abdullah-ocalan.com.
Som et ledd i forberedelsene til å søke om EU-medlemsskap har Tyrkia blitt tvunget til å myke opp diskrimineringen av tyrkiske kurdere. Viktigst er utvidelsen av kurdernes språklige rettigheter. Mens det kurdiske språket tidligere var forbudt har det nå blitt etablert en kurdiskspråklig tv-kanal. Det er også ventet at den tyrkiske regjeringen i løpet av kort tid vil gjennomføre en språkreform som vil tillate undervisning i kurdisk på universiteter og skoler.
PKKs leder Abdullah Öcalan sitter i dag fengslet på fangeøya İmralı. Öcalan ble kidnappet i Kenya i 1999 av tyrkiske etterretningsagenter med støtte fra CIA og Mossad. Den opprinnelige dødsdommen ble seinere omgjort til livsvarig fengsel. Den siste tiden har Öcalan endret fokus og i følge kurdiske medier ser den tidligere geriljalederen på de økte rettighetene for kurdere i Tyrkia som et viktig skritt i retning av en fredlig løsning på konflikten. Det er allikevel lite sannsynlig at PKK er villige til å permanent legge ned våpnene uten direkte forhandlinger med Tyrkia.
Armenia skaper problemer for PKK
I tillegg til en mykere linje mot den store kurdiske minoriteten er Tyrkia også i ferd med å normalisere sitt forhold til nabolandet Armenia. Tyrkia stengte grensa i 1993 i protest mot Armenias krig mot Aserbajdsjan over området Nagorno-Karabakh, en autonom region i Aserbajdsjan. Regionen er i dag internasjonalt ansett som okkupert av Armenia.
Etter Tyrkias militære offensiv mot PKK i det nordlige Irak i februar i fjor flyktet mange PKK-soldater over grensa til Armenia. Armenia har også en mindre kurdisk minoritetsbefolkning og PKK har lenge vært til stede i landet. Normaliseringen av forholdet mellom Tyrkia og Armenia byr derfor også på problemer for geriljaen. Flere kurdiske baser på den armensk-tyrkiske grensa ser nå ut til å gå tapt.
I følge den tyrkiske avisen Todays Zaman har PKK gjennom egne radio- og tv-stasjoner beordret sine medlemmer til å forlate Armenia og sette kursen mot havnebyen Limassol i Kypros.
Tyrkisk etteretning mener PKK har spilt en rolle i den internasjonale narkotikatrafikken og hevder geriljaen står bak heroinsmugling fra Afghanistan, via Armenia og Iran, til Europa. Et av hovedpremissene for det voksende armensk-tyrkiske diplomatiet er nettopp kamp mot narkotikasmugling og terrorisme, skriver Todays Zaman.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NAGORNO-KARABAKH: Den tidligere autonome regionen er fortsatt preget av krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Foto: karpidis/CC.
Det er imidlertid en viss grad av motstand mot normaliseringen mellom Tyrkia og Armenia i begge landene. De siste ukene har det vært flere demonstrasjoner i Armenia mot ratifiseringen av avtalen mellom de to landene som vil medføre diplomatiske forbindelser og gjenåpning av grensa.
En sterk bevegelse i Armenia kjemper også for at Tyrkia skal anerkjenne folkemordet mot armenerne mellom 1915 og 1917. Dette kravet er det til dels sterk motstand mot i Tyrkia og lite tyder på at en eventuell EU-søknad vil ha betydning for spørsmålet. Hvordan det revitaliserte samarbeidet mellom Armenia og Tyrkia vil slå ut for PKK og kurdernes sak vil tiden vise.
Relaterte saker:
Syria vil bistå tyrkia i kampen mot PKK
Ber om hjelp til å utslette PKK
Kommenter saken:
