Reisebrev fra Baskerland
Den baskiske ungdomsbevegelsen er en av Europas sterkeste og mest vitale radikale ungdomsbevegelser. Nylig hadde Frontlinjers utsendte gleden av å delta i Gazte Martxa, på norsk Ungdomsmarsjen. Gazte Martxa er en mars tvers over grensa mellom fransk og spansk Baskerland, og er kjent som en av bevegelsens viktigste styrkemarkeringer.
(Se video i bunnen av artikkelen)
Den venstreorienterte delen av den baskiske uavhengighetsbevegelsen har et markant trekk som skiller den fra liknende bevegelser i andre land – en sterk dominans av ungdom. Trass i stadige organisasjonsforbud, arrestasjoner og den alltid tilstedeværende trusselen om tortur i spanske fengsler, leder unge baskere an i kampen for en fri og uavhengig stat i de historiske områdene som utgjør Euskal Herria, landet vi på norsk kaller Baskerland.
Euskal Herria består av de sju provinsene Bizkaia, Gipuzkoa, Araba, Nafarroa, Nafarroa Behera, Lapurdi og Zuberoa. De spanske og franske provinsene i landet deles av fjellkjeden Pyreneene. Annenhvert år masjerer tusenvis av baskiske ungdommer gjennom de regntunge og frodige fjellene for å å trosse grensen resten av Europa er skjønt enige om at skiller Frankrike og Spania. Etter å ha deltatt på et seminar i landsbyen Kanbo med representanter fra en rekke europeiske land ble vi busset til startpunktet for årets Gazte Martxa, landsbyen Amaiur i provinsen Nafarroa på den spanske siden. Synet av tusenvis av baskiske ungdommer samlet ved foten av Pyreneene var begynnelsen på et sterkt møte med en ungdomsbevegelse som samles rundt et enkelt krav: Fedreland og frihet!
Kriminalisering
Den radikale uavhengighetsbevegelsen er en mangeslungen bevegelse. I historisk sammenheng er den ganske ung. Den moderne baskiske nasjonalismen vokste fram i opposisjon til Franco-fascismen, men har siden tatt mange former og i dag er bevegelsen involvert i en rekke politiske kamper vi kjenner igjen fra resten av Europa. Baskisk ungdom sloss mot privatisering av utdanningssystemet, de sloss for retten til arbeid og for en sosial boligpolitikk. I tillegg driver de aktivt solidaritetsarbeid til fordel for blant annet Palestina og Venezuela. Men de har også sine særegne kamper å føre som synes fremmed og uvirkelig fra et norsk ståsted.
Etter flere runder med mislykkede fredsprosesser mellom spanske myndigheter, baskiske politikere og den væpnede separatistorganisasjonen ETA, har Spania satt alle kluter til for å knekke uavhengighetsbevegelsen. Et av deres viktigste verktøy er kriminalisering. Partiet Batasuna har vanligvis oppnådd rundt femten prosent oppslutning i valg, men ble forbudt i 2002. Selv etter forbudet har Spania fortsatt samtalene med partiet, fordi det er det fremste politiske uttrykket for ønsket om baskisk uavhengighet. Samtlige av de andre venstreorienterte partiene har blitt forbudt på rekke og rad etter 2002. Dette gjelder også nye partier som har vært forsøkt dannet for å gi den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen et legitimt, parlamentarisk alternativ. En rekke interesseorganisasjoner er også forbudt de siste årene. Mange av dem står i dag oppført på EUs terrorlister som underbruk av ETA, til tross for at de består av alminnelige politiske aktivister som ikke driver noen form for væpna kamp.
Ungdomsorganisasjonen Segi er blant de forbudte organisasjonene. De har imidlertid nekta å la seg tvinge i kne og fortsetter sin organisering på tross av forbudet. De forsøker å arbeide i størst mulig åpenhet og vil ikke gå under jorda. Hemmelighold leder til isolering, sies det. Men som medlem av Segi risikerer du daglig arrestasjon, tortur og streng dom fra den spanske staten. På videoen i bunnen av artikkelen vil du allikevel kunne høre slagordet «Gora Segi», på norsk «Lenge leve Segi», ropes til folkemengden ved åpningssermonien til Gazte Martxa.
Åtte hundre politiske fanger
På det nåværende tidspunkt sitter rundt åtte hundre baskere fengslet i Spania og Frankrike, og solidariteten med disse setter sitt sterke preg på bevegelsen. I Gazte Martxa for eksempel, hadde de fleste festet bilder av fengslede familiemedlemmer og venner bak på ryggsekkene sine. Kravet om amnesti gir gjenklang hvorhen du beveger deg i de baskiske områdene. I tjue år har spanske myndigheter drevet en såkalt adskillelses-politikk. I korte trekk går den ut på å sende de baskiske fangene så langt unna sine hjemsteder som mulig, så det skal bli vanskelig og kostbart for venner og familie å besøke dem. De fleste av de baskiske fangene soner i Madrid eller på Kanariøyene.
Fordi et så stort antall organisasjoner har blitt forbudt og stemplet som terroristorganisasjoner, regnes mange av fangene som ETA-fanger, selv om de er dømt for noe helt annet og aldri har hatt kontakt med den væpnede kampen.
Kampen for en stat
De baskiske områdene har en langt høyere levestandard enn i resten av Frankrike og Spania. Kriminaliteten er dessuten svært lav. Det er med andre ord store økonomiske fordeler knyttet til den fortsatte kolonialiseringa av Baskerland. Men de baskiske ungdommene føler seg hverken franske eller spanske. De har sitt eget språk, for øvrig Europas eldste, de har sin egen musikk, sin egen kultur og en sterk nasjonalidentitet knyttet til Baskerland. Som det eneste språket på FNs liste over urspråk med krav på særskilt beskyttelse, vokser baskisk i omfang.
Trass i beinhard undertrykking fra henholdsvis den spanske og franske staten er den baskiske uavhengighetsbevegelsen en bevegelse i vekst. Hvis man spør de tusener av ungdommer som hver dag sloss for retten til sjølbestemmelse om hvordan konflikten kan løses, lyder svaret enkelt: Vi behøver en ny fredsprosess. Den radikale uavhengighetsbevegelsen gjentar igjen og igjen at de er villige til å møte spanske og franske myndigheter ved forhandlingsbordet. Også den væpnede organisasjonen ETA har signalisert at er villige til å inngå en ny våpenhvile i forbindelse med forhandlinger om økt sjølsbestemmelse.
Alt tyder på at konflikten om det rundt 21 000 km² store området vil forbli fastlåst så lenge Spania og Frankrike avviser dialog og forsøker å løse konflikten med brutal makt. For egen del deler jeg håpet med de mange ungdommene vi møtte under Gazte Martxa om en dag å kunne heise det baskiske flagget Ikurrina fra rådhuset i Gazteis i et fritt og uavhengig Baskerland. Gora Euskal Herria!
Se video fra åpningen av Gazte Martxa:
Les flere av Frontlinjers reisebrev her
Kommenter saken:
