Organiserte emigranter
Alle kjenner en Overseas Filippino Worker. Når 10% av befolkningen til enhver tid jobber utenfor landet, er det ikke vanskelig å finne en filippiner som kjenner noen som dro ut for å kunne sende penger hjem, en Overseas Filipino Worker, OFW. Remittances, hjemsendte penger fra emigranter, er en av grunnpilarene i den filippinske økonomien. Migrante International skal vise presidenten at emigrantene har makt.
Migrante International er den største ikke-statlige organisasjonen for filippinske emigranter. De har organisasjon over store deler av verden. Migrante jobber med alle typer emigranter, mens andre organisasjoner tar for seg spesielle sektorer, som for eksempel dansere som drar til Japan.
Migrante definerer den migrasjonen de jobber med som tvungen migrasjon. De sier at veldig mange emigranter ikke har noe annet valg enn å dra utenlands for å sende penger hjem fordi myndighetene hjemme ikke gjør noe med fattigdomsituasjonen. Istedenfor å bygge opp en egen industri, lar regjeringen Filippinenes industri være eksport av arbeidere. Bekreftelse for dette får man for eksempel ved å se på listen over myndighetenes kontorer for emigranter. Vi kan nevne Overseas Workers Welfare Administration, Office of the Undersecretary for Migrant Workers Affairs, Philippine Overseas Employment Administration, Commission of Filipinos Overseas og National Reintegration Center for OFW’s.
Kostbar emigrasjon
Noen mener det er bra at regjeringen har mange kontorer for emigranter, slik at de har god statlig beskyttelse. Migrante mener derimot at disse kontorene ikke er til for å beskytte emigrantene, men for å tjene penger på dem. For hvert kontor en emigrant går inn på, er det minst én avgift som må betales. Å komme seg ut av landet koster fort 10.000 filippinske peso, 1500 norske kroner, bare i avgifter til myndighetenes kontorer. Så tilkommer avgifter til rekrutteringsbyråer som myndighetene anbefaler og lisensierer, samt reiseutgifter, visum og annet. Migrante viser til hvordan regjeringen er mer opptatt av å ha gode relasjoner til myndighetene de sender emigranter til, samt rekrutteringsbyråene de lisensierer og dermed tjener penger på, enn de er av å ta vare på emigrantenes rettigheter i de ulike landene de oppfordrer filippinere å dra til.
I Norge har vi 10.000 førstegenerasjons filippinere ifølge SSB. Filippinske myndigheter sin statistikk sier at det er 3.500 midlertidige og 16.500 permanente filippinske emigranter i Norge. Dette inkluderer også 6.500 filippinske sjømenn på norske skip. Ikke-statlige organisasjoner har derimot ikke tall på hva de filippinske emigrantene i Norge gjør eller hvor mange de er, siden det er så få. 10.000 er ingenting når det totale tallet på emigranter er mellom 8 og 10 millioner. De ikke-statlige organisasjonene fokuserer først og fremst på Asia og USA.
Artikkelen fortsetter under bildet
Prostitusjon og brain drain
Statistikk for hele verden viser at kvinnelige filippinske emigranter jobber særlig som sykepleiere, hushjelper og «dansere». Development Action for Womens Network, DAWN, er en organisasjon som jobber for kvinnelige emigranter i Japan. De aller fleste emigrantene i Japan jobber som dansere på papiret, men er egentlig prostituerte. Mange av kvinnene havner i kategorien trafficking, fordi de ikke vet at de skal jobbe som prostituerte når de drar til Japan. DAWN forteller oss at mange av kvinnene blir fratatt passene sine når de ankommer Japan, og de kommer seg derfor ikke ut av prostitusjonen.
Alle emigrant-organisasjonene vi har snakket med er i tillegg til trafficking svært bekymret for den store strømmen av filippinske sykepleiere til utlandet. Siden lønningene i Filippinene er så lave, er det mye å tjene på å jobbe i Norge, USA, Canada og andre land. Til og med filippinske leger tjener mer på å være sykepleiere i utlandet enn å være leger hjemme. Når strømmen ut av landet er større enn antallet nyutdanna sykepleiere, vil det til slutt nesten ikke være helsepersonell igjen.
Emigrantene stiller krav
Migrante har lenge arbeidet for å få myndighetene til å fokusere på problemet med uttynning av eget personell i alle sektorer. Mye av dette arbeidet har vært fokusert på å opplyse det filippinske folket og emigrantene selv. Videre har de arbeidet hardt for stemmerett for alle emigranter, noe Migrante forteller de ikke fikk før til valget i 2004. Det er fortsatt store problemer med registreringer og annet, men muligheten er der i alle fall teoretisk. Til valget i 2010 håper Migrante å kunne mobilisere så mange som mulig av de millionene de representerer.
I Filippinene betyr pengene mer enn politikken, noe som har ledet Migrante International til sin seneste strategi. De vil vise presidenten at OFW’ene har og fortjener mer makt. Ifølge organisasjonen vil den filippinske økonomien kollapse hurtig hvis ingen sender hjem remittances. De planlegger derfor en internasjonal «ikke-send-hjem-remittances-dag», for å vise at folket samlet er en formidabel makt. Det gjenstår da å se om presidenten forstår at det er hun som arbeider for folket, og ikke dem for henne, slik den gjennomsyrende korrupsjonen tilsynelatende har ledet henne til å tro.
Les flere av Frontlinjers reisebrev her
En kommentar »
Kommenter saken:
Jan Bakke, 1.03.2009 kl. 06:51:
Påstand i denne artikkelen: Når strømmen ut av landet er større enn antallet nyutdanna sykepleiere, vil det til slutt nesten ikke være helsepersonell igjen.
* * *
Dette er bare sludder og vås! Filippinene har hundretusenvis av arbeidsledige sykepleiere, som alle har en 4 årig høyskoleutdannelse.
Mange må jobbe på call sentre eller annet arbeid utenfor helsevesenet.
Grunnen til at det nå flommer på med studenter til høyskolene, er utelukkende fordi alle disse filippinske ungdommene har en drøm om å få jobb i vestlige land, spesielt i USA. Men bare en brøkdel av dem vil lyktes med det.
Akkurat i dette øyeblikket finnes det over 600.000 sykepleiestudenter på Filippinene, og to ganger i året går over 80.000 ferdigutdannede filiippinske sykepleiere opp til den såkalte board exam, NLE, som er en eksamen alle må bestå for å få lisens. Dvs 160.000 årlig.
Mer enn halvparten stryker, 44 % for november 08 NLE-eksamen, og deres 4 årige bachelor er bortimot bortkastet siden de dermed ikke har mulighet til å jobbe på sykehus på Filippinene.
De siste årene har overproduksjonen av sykepleiere på Filippinene vært så voldsom, at sykehusene nesten har sluttet å ansette sykepleiere på Filippinene, men kun tar inn sykepleierutdannede som jobber uten lønn for å få praksis slik at de kan søke jobb utenlands.
Google “volunteer nurses” og “philippines”, så kan en lese mer om dette moderne slaveri-fenoment som nå har oppstått på Filippinene pga av enorm overproduksjon av sykepleiere.
Det er forsåvidt korrekt at uti provinsene i Filippinene er det stor mangel på helsearbeidere, men dette er rett og slett fordi myndighetene ikke har budsjett til å ansette de hundretusenvis av arbeidsledige sykepleierne som nå finnes på Filippinene.