Zinn døde onsdag under et besøk i California. Han var professor i historie ved Univesitetet i Boston og en markant skikkelse på den amerikanske venstresiden.

Zinn er kanskje best kjent i Norge for historieverket «A People’s History of  the United States» som er kommet i utallige utgaver, også på norsk. Boka har solgt i over to millioner eksemplarer og regnes som et standardverk i historiefaget.

Les mer: The people’s historian (Socialist Worker USA)

Den omstridte norskkurderen har det siste året skapt forore og bråk i Bergenspartiet. Ved årsmøtet i fjor forsøkte han å kapre en plass på Hordaland SVs nominasjonsmøte uten å vinne frem. I desember ble han tvunget til å søke permisjon etter å ha kommet med nazi-beskyldninger mot regjeringen. Forut for kveldens årsmøte er den frittalende politikeren igjen på banen.

– Payan kjemper mot styrets forslag om å frata ham alle tillitsverv, men han stiller ikke som leder, opplyser sentrale kilder i Bergen SV. Bergens Tidende melder om 84 nyinnmeldte medlemmer. Frontlinjer kjenner til at Bergen SV nå krangler om godkjenning av disse nye medlemmene. Det kan bli aktuelt å kreve dokumetasjon av at personene selv har fylt ut innmeldingsblanketten og betalt kontingent, blir det sagt. Flere er bekymret for at årsmøtet igjen skal starte med flere timers formaldebatt.

Flere allierte

Den siste tiden skal Amir Payan ha skaffet seg flere allierte. SV-medlem Peter Hagebø Pareliussen skrev før jul et støtteinnlegg for Payan i avisa Utrop, og nettopp Pareliussen skal være sentral i mobiliseringen frem mot kveldens møte.

På grunn av SVs vedtekter kan medlemmene Payan vervet til forrige årsmøte også møte opp med fulle rettigheter på møtet. For å være medlem i SV trenger man nemlig bare å ha betalt kontingent i forrige eller inneværende år. Det betyr at tallet på Payas støttespillere kan være langt høyere enn de 84 som Bergensmediene nå melder om.

Kan bytte ut styret

Selv om Payan skal ha signalisert at han ikke ønsker å stille som leder i Bergen SV, spekuleres det i om han vil ha inn noen av sine støttespillere i styret. Kun halvparten av styret er på valg i år. Blant dem Payan eventuelt kan ydmyke er nåværende Bergen SV-leder Åge Christian Jacobsen, som nå stiller til valg som ordinært styremedlem. Payan, som ble valgt inn i fjor, er ikke på valg.

Det melder tyske medier.

Ransakingen skal ha sammenheng med mobiliseringen til en antinazi-demonstrasjon i februar. Politiet skal ha beslagtlagt plakater fra demonstrasjonsarrangørene samt flere datamaskiner.  

Både Die Linke, De grønne, sosialdemokratenes ungdomsforbund Ungsosialistene og flere fagforeninger står som arrangører av demonstrasjonen, i følge pressemeldingen.

- Jeg protesterer sterkt mot fremgangsmåten til statsadvokaten i Dresden og forlanger at kriminaliseringen av folkelige initiativer stanses, sier nestleder Katja Kipping i Die Linke i en pressemelding.

Også i Berlin

Politiet i Berlin skal samtidig ha raidet en autonom forretning som solgte AFA-effekter, melder tyske Indymedia.

Avisen Tagezeitung skriver at bakgrunnen for razziaen er at demonstrasjonen har som mål å blokkere en planlagt nazi-demonstrasjon. Statsadvokaten i Berlin sier til avisen at en slik oppfordring rammes av den tyske straffeloven

I følge Andresen har redaktøren har reagert på et innlegg på Klassekampen-forum 30. desember 2008. I innlegget redegjør Andresen for en ide om en Facebook-gruppe med formålet «Hjelp jøder til empati med andre enn sine egne» med følgende beskrivelse:

«Vi får i forbindelse med det grufulle angrepet på Gaza ved årsskiftet demonstrert det atter en gang: Det er noe umåtelig sjøltilfreds og egosentrisk ved den “stammementalitet” som er så utbredt blant jøder, ikke bare i Israel men verden over, også i Norge. Ikke bare de religiøse, men også en stor andel av de moderne sekulære jøder betrakter sin egen etniske gruppe som mer verdt enn alle andre etniske grupper. Ja, de synes faktisk de er “det utvalgte folk”. Denne manglende empatien med andre grupper, og da palestinerne særskilt, gjør de for det meste velutdannede og velbergede jøder i alle vestlige land nærmest immune mot de lidelser og 60-årige permanente plager og ydmykelser det israelske regimet påfører palestinerne. Det er derfor ikke nok å vise verden de grusomhetene Israel begår. Nå bør alle jøder bli gjort klar over at et overveldende flertall i deres egen etniske gruppe har en meget alvorlig empati-svikt, og at de bør jobbe innad i egen gruppe og overfor Israel med å bearbeide problemet.»

Innlegget førte til en voldsom debatt i Klassekampen der Andresen blant annet ble beskyldt for «å spre illeluktende myter» om jøder. SVs nåværende stortingsrepresentant Snorre Valen hevdet Andresen hadde en «reinspikka rasistisk tilnærming til jøder som befolkning i Norge.» Rødt-politiker Boye Ullmann oppfordret Andresen til å forlate partiet, noe Andresen seinere gjorde:

Les mer: Melder seg ut av Rødt

Saken oppdateres.

Avisen Egunkaria ble stiftet i 1990 og var inntil den ble stengt den eneste avisen fullstendig skrevet på baskisk. I dag finnes det flere aviser skrevet helt eller delvis på baskisk, deriblant venstreradikale Gara og Egunkarias etterfølger Berria. Men også tidligere har baskiske medier blitt stengt av spanske myndigheter, med saken rundt avisen Egin som det mest kjente eksemplet. I baskisk presse får Egunkaria-rettssaken som startet 15. desember naturlig nok stor oppmerksomhet.

Risikerer femten års fengsel

I februar 2003 beordret dommer Juan del Olmo ved specialdomstolen Audiencia Nacional Egunkaria stengt. I en operasjon utført av den paramilitære politistyrken Guardia Civil ble avisens redaksjonslokaler stengt og ti mennesker tilknyttet avisen arrestert. Olmo begrunnet operasjonen med at redaksjonen hadde «dannet et konglomerat kontrollert av ETA». Han hevdet også at den væpnede separatistorganisasjonen var «involvert i opprettelsen, styringen og den øvrige dynamikken rundt avisen». Avisfolkene selv avviser enhver tilknytting til ETA og mener anklagene er absurde.

– Egunkaria var en liten, men pluralistisk avis. Den var åpen og inkluderende. Vi visste at baskisk samfunnsliv var svært polarisert og at vi måtte produsere et media som var bredt og kunne appellere til alle, uttaler tiltalte Iñaki Uria til Radio Euskadi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En rettslig høring i 2007 endte i tiltale mot fem av avisens medarbeidere: Joan Mari Torrealdai, tidligere sjef for avisens administrative råd, Iñaki Uria, tidligere administrerende direktør, Txema Auzmendi, tidligere sekretær i administrasjonsrådet, Martxelo Otamendi, tidligere redaktør og Xabier Oleaga, tidligere assisterende redaktør. Dersom de tiltalte blir funnet skyldige venter mellom 12 og 14 års fengsel i tillegg til 15 års forbud mot å stille til valg.

– Det vil være fullstendig overraskende hvis vi blir funnet skyldige, sier Iñaki Uria.

– Bare en fullstendig frifinnelse kan rette opp i denne sakens urettferdigheter, sier han.

Torturanklager aldri etterforsket

Fem av de ti arresterte hevdet i etterkant at de ble utsatt for tortur mens de satt fengslet under den spesielle varetektsordningen «incommunicado». Anklagene om tortur fikk stor oppmerksomhet i både Baskerland og Spania, men ble aldri etterforsket. De ledet imidlertid til større internasjomal oppmerksomhet rundt saken og krass kritikk mot Spania blant annet fra Amnesty International og Reporters Without Borders.

Ana Arque, en av de frivillige organisatorene av søndagens uforpliktene folkeavstemming, forklarer for Associated Press at valgdeltakelsen var på rundt 25 prosent. Organisatorene hadde håpet på nærmere 40 prosent. Likevel blir den massive oppslutningen på over 90 prosent om kravet om uavhengighet tatt som en viktig seier.

– Vi har hatt 300 år med tvangsekteskap med Spania, som ikke har fungert. Vi har innsett at nok er nok og at vi vil få det bedre med en skilsmisse, uttaler Ramon Sentmartí Castañé, en annen lokal frivillig, til Financial Times.

Valget ble overvåket av representanter for andre europeiske uavhengighetsbevegelser fra blant annet Skottland, Irland, Flandern, Baskerland og Galizia.

Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero avviste på forhånd at den uformelle folkeavstemmingen vil få noen betydning for forholdet mellom Catalonia og Spania.

LES OGSÅ: Katalerne til urnene for uavhengighet

Fredag kom nyheten om at Tyrkias grunnlovsdomstol forbyr DTP på grunn av påståtte bånd til Kurdistans Arbeiderparti, bedre kjent som PKK. Siden da har kurdere protestert over hele Tyrkia og flere steder har det kommet til svære gatekamper mellom kurdere, tyrkiske nasjonalister og opprørspoliti. Søndag eskalerte kampene i skuddveksling mellom kurdere og tyrkiske nasjonalister i Istanbul, melder AFP.

– Dette er en så beklagelig gal slutning. Vi står ansikt til ansikt med en fullstendig feilslått logikk som legger likvidasjonen av vårt parti til grunn som løsning på det kurdiske problem, uttalte DTP-leder Ahmet Türk fredag.

I det tyrkiske lokalvalget i januar gjorde DTP et brakvalg. Partiet har en rekke folkevalgte, både nasjonalt og lokalt. Partiets folkevalgte varsler at de vil avtre fra sine verv i protest mot forbudet.

– Hvis DTP blir forbudt har vi ingen planer om å forbli i parlamentet som uavhengige, bekrefter Ahmet Türk.

Kan true tyrkisk EU-medlemskap

Forbudet blir sterkt kritisert internasjonalt og kan sette tyrkisk EU-medlemskap i fare.

– Det er en katastrofe hvis et mainstream politisk parti, som tydelig representerer en legitim kraft hos velgerne, blir forbudt. Det setter virkelig spørsmålstegn ved om det er eksisterer demokratisk pluralisme i landet, og jeg kan ikke forutsi hva den europeiske reaksjonen blir, men jeg vet at det kan være så ille som suspensjon, uttalte Richard Howitt, medlem i det EU-parlamentets komitte for Tyrkia.

Tyrkia har vært preget av voldelige demonstrasjoner og sammenstøt siden myndighetene forverret den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalans soningsforhold i begynnelsen av november. Mandag tok PKK livet av syv tyrkiske soldater i det nordlige Tyrkia som en reaksjon på de forverrede forholdene for Öcalan.

Den siste tidens vold og opptøyer er i ferd med å overskygge statsminister Tayyip Erdogans varslede «kurdiske initiativ», en reformpakke for økte kurdiske rettigheter.

Relaterte saker:

Kurdisk opprør for Tyrkia

PKK ber om dialog med Ankara

Tyrkia flytter Öcalan til nytt fengsel

PKKs vanskelige veivalg

I følge det antirasistiske nettstedet expo.se samlet Salemmarsjen i år bare 500 nazister, færre enn noe foregående år. Nytt av i år var dessuten fraværet av militante motdemonstranter. Noen få motdemonstranter fra henholdsvis Stoppa nazismen – Aktivt ickevåld og Uppsalabor mot rasism markerte fredlig sin avsky mot nazismen i den svenske forstaden.

Nätverk mot racism, som vanligvis har stått i spissen i kampen mot nazimarsjen, erklærte noen dager før marsjen at de ikke ville arrangere sin tradisjonelle motdemonstrasjon i år. Demonstrasjonene i København ble oppgitt som en viktig årsak. Nettverket oppfordret imildertid folk til å ta del i Stoppa nazismen – Aktivt ickevålds markering.

Nazimarsjen fikk i år bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet. Kjempedemonstrasjonen i København ser ut til både å ha kapret de tradisjonelle motkreftene og dessuten stjålet oppmerksomheten fra nazimarsjen.

Bakmannen Robert Vesterlund

Primus motor i Salemfonden, organisasjonen bak Salemmarsjen, er Robert Vesterlund. Han er redaktør for det nazistiske nettstedet Info14 og tidligere leder av Sverigedemokratisk Ungdom (under navnet Robert Wennerstedt), men har markert seg som en langt mer radikal nazist etter at han forlot partipolitikken på midten av nittitallet.

Vesterlunds navn kom også opp i forbindelse med drapet på fagforeningsaktivisten Bjørn Söderberg i 1999. Söderberg måtte bøte med livet etter å ha avslørt at Vesterlund, som nettopp hadde blitt valgt inn i et lokalt fagforeningsstyre, var nazist. Det er en utbredt oppfatning i Sverige at det var Vesterlund som bestilte drapet på Söderberg.

Som tidligere år har Salem kommune også denne gangen klaget på nazistenes demonstrasjonstillatelse uten hell. Årets marsj og motdemonstrasjoner forløp rolig uten konfrontasjoner.

Mer enn 700.000 mennesker i 170 byer og landsbyer i Catalonia har stemmerett i søndagens folkeavstemning som ber innbyggerne ta stilling til om Catalonia bør bli en uavhengig stat.

Resultatet av avstemningen er ikke juridisk bindene, men organisatorene håper at dersom deltakelsen blir høy vil det bli mulig å presse de store partiene til å kreve en offisiell avstemning. Avstemningen er organisert av tusener av frivillige, i større eller mindre grad tilhørende den katalanske uavhengighetsbevegelsen.

Et mareritt for Madrid

Catalonia er en av mange nasjoner som i dag er underlagt den spanske staten. Katalanerne har en viss grad av autonomi, men en voksende uavhengighetsbevegelse krever en sjølstendig katalansk statsdannelse. Med de regionale valgene i 2010 nært forestående og økende arbeidsledighet og økonomiske problemer som følge av finanskrisa, er en styrket separatistbevegelse i Catalonia langt fra ønskelig i Madrid.

– Disse avstemningene kommer ingen vei, uttalte Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero fredag.

De katalanske uavhengighetsaktivistene er likevel optimistiske:

– Dette er starten på et eventyr som vil ende med sjølbestemmelse, sier en av organisatorene, Uriel Bertran, til Reuters.

– Hvis valgdeltakelsen blir høy indikerer det at en økende antall mennesker syns forholdet mellom Catalonia og Spania må vurderes på nytt, at for mye ikke går i ønsket retning og at mange syns Spania ikke respekterer vårt selvstyre og nasjonale identitet, sier Antoni Castells, finansminister i den katalanske selvstyremyndigheten til BBC.

Da daværende president i den baskiske selvstyremyndigheten, Juan José Ibarretxe, ville avholde en rådgivende folkeavstemning om uavhengighet fra Spania, ble dette forbudt med begrunnelsen av den spanske grunnloven slår fast at bare regjeringen i Madrid kan utlyse folkeavstemninger. Avgjørelsen er klaget inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Lørdagens demonstrasjon mot klimatoppmøtet i København blir av avisen Politiken beskrevet som «den største demonstrasjonen noensinne på dansk grunn». Politiet anslår rundt 100.000 deltakere. Fra Norge deltok rundt 200 demonstranter fordelt på fem busser. Demonstrasjonen ble en fargerik folkefest som høylytt og samstemt krevde handling i klimaspørsmålet.

– Regjeringer vil falle!

Demonstrantene kritiserer klimaavtalen det blir forhandlet om på toppmøtet for å være tilpasset markedskreftene og de rike landenes behover. På Klimaforum09 har aktivister fra en rekke land utformet sitt eget alternative dokument. En av dem som i går avviste toppmøtets offisielle sluttdokument er den berømte fysikeren, forfatteren og klimaeksperten Vandana Shiva.

(Artikkelen fortsetter under bildet)
KLIMAEKSPERT: Den indiske fysikeren Vandana Shiva er klimaeksperten som er på lag med demonstrantene. Her fra en konferanse i Johannesburg i 2002. Foto: Wikipedia.

– Det er dette dokumentet som burde vedtas i Bella Centret. Det er skrevet av folket til folket, mens det offisielle forslaget er skrevet av næringslivet til næringslivet. Det er ikke ambisiøst nok, det er skrevet til Wall Street og det er et forræderi, uttalte Vandana Shiva til arbejderen.dk i går.

– Akkurat nå konkurrerer de rike landene om å konspirere mest mulig i kulissene i Bella Centret, mener Shiva.

Hun kritiserte også en rekke av de alternativene ulike aktører bringer til bords. Biodrivstoff, CO2-handel, GMO og såkalt rent kull, går bare utover bønder og verdens fattigste, lyder kritikken.

– Det er sivilsamfunnets styrke som vil avgjøre det hele til slutt. Vi vil ikke finne oss i forræderiet og markedets løsning på klimaproblemene. Regjeringer vil falle. Folket vil vise veien, avsluttet Shiva.

Arrestasjonsrekord

Med minst 969 frihetsberøvede demonstranter ble lørdag 12. desember en historisk dag i rettspolitisk forstand. En håndfull militantes opplegg for konfrontasjoner ble av politiet utnyttet til en knipetangsmanøver hvor hundredvis av tilfeldige demonstranter ble preventivt anholdt, skriver det danske nettstedet modkraft.dk.

Politiet i Danmark har fått krass kritikk fra flere hold for særdeles brutal og unødvendig framferd. Sjefspolitiinspektør Per Larsen vedgår at arrestasjonene kan ha rammet uskyldige.

– Vi kan ikke utelukke at fredelige demonstranter kan være blant de pågrepne. Vi har rett og slett ikke mulighet til å sortere når slikt skjer, sier Larsen til politiken.dk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)
OVERMAKT: Over 6500 politimenn var på jobb i København i går. Til sammenlikning var bare litt over 2000 på plass i Oslo under Barack Obamas besøk. Foto: Indymedia.dk.

Rasmus Pinnerup, en tredve år gammel medisinstudent, var en av de som ble «tatt hånd om» av politiet under en massearrestasjon på Amagerbrogade i går. Han karakteriserer arrestasjonene som tortur.

– Jeg syns det er dypt urimelig at man kan bli utsatt for det her. Det er tortur, sier Pinnerup til politiken.dk

– Ved siden av meg satt en 15-årig svensk jente som skrek i halvannen time for å få gå på toalettet, men betjentene gikk bare forbi uten å gjøre noe for henne. Vi satt på den kalde bakken i tre timer med hendene bundet på ryggen. Det gjorde virkelig vondt, forteller Pinnerup.

Krass kritikk fra Amnesty

Amnesty International er av de mange som slutter seg til kritikken av politiets framferd lørdag. Organisasjonen mener av den omstridte «lømmelpakken» er en del av problemet.

– Dette er helt ute av proporsjoner. Med så mange preventive arrestasjoner bekrefter det at lømmelpakken ikke fungerer og at den bør gås grundig etter i sømmene, sier kommunikasjonsjhef Ida Thuesen til politiken.dk

– I Amnesty kan vi ikke støtte preventive arrestasjoner. Og er det snakk om større grupper av arrestasjoner av uskyldige mennesker som bare har vært på gata for å demonstrere fredelig så er det et problem for vår rettssikkerhet, siger hun.

Av de 968 klimademonstrantene som ble anholdt lørdag sigtes bare tre for vold mot politiet. Det opplyser politiet tidlig søndag morgen. Bare 13 av de arresterte er fortsatt i politiets varetekt. Resten er løslatt.

Demonstrasjonene fortsetter i dag og det er allerede meldt om nye arrestasjoner. Frontlinjer anbefaler modkraft.dk eller indymedia.dk for videre dekning av situasjonen i København.